–Et realt Kinderegg for hele familien
– Her kan du oppleve gruve, museum og togbane, tre ting i én pakke, et ordentlig Kinderegg, og vi kan love både godbiter, overraskelser og spenning, sier John Arnt Holmen, markedskoordinator ved Orkla Industrimuseum.
Bare en times biltur fra Trondheim ligger Løkken Verk, Orkla Industrimuseum og Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane og verdens eldste som fortsatt går på vekselstrøm. I år fyller den 110 år.
– Men hadde det ikke vært for en stuptrøtt, omreisende skredder og hans bror, morderen, ville du kanskje aldri hatt muligheten til å oppleve dette store trønderske industri-eventyret – og en liten og unik togrute – helt utenom det vanlige.
Les mer om Thamshavnbanen her.
Guds lykke
I 1646, for 372 år siden, var den omreisende skredderen Lars Olufssøn midt mellom to gårder, da han la seg ned for å hvile i Berguggelåsen i Meldal. Et søvnig spark i mosen skulle endre bygdas historie dramatisk. For da han våknet, oppdaget han at berget under hadde en spesiell, skinnende glans. Han merket seg stedet og viste det til brødrene.
En av brødrene, Aren, klarte like etter å havne i krangel på en dugnadsfest i Meldal. Aren dro kniven – og ulykkeligvis stakk han ned og drepte motstanderen. For å unngå straff rømte han til slektninger i Offerdal i Sverige, der han ble venn med Peder Eriksson Niure, som driftet en gruve som viste seg å ikke være drivverdig.
Aren søkte om å slippe straff for mordet mot at han påviste funnstedet i Meldal. Det fikk han innvilget, og sammen med Niure dro han tilbake til Trøndelag og viste den skinnende malmen. Begge mottok finnerlønn, og stedet kunne ikke fått et finere navn; Gottes Glück, Guds lykke.
En mann med store vyer
Gruvedriften på Løkken Verk startet allerede i 1654, for 364 år siden, i Gammelgruva , også betimelig kalt «Arbeidets og Slitets Katedral», men det var først da Christian Thams overtok driften etter sin far i 1893 at det ble fart i sakene.
Christian Thams var en mann med store vyer. Han var utdannet arkitekt i Sveits og hadde tegnet Norges bidrag til verdensutstillingen i Paris i 1889. En framsynt mann, som da han overtok deler av familiebedriften etter sin far i 1893, umiddelbart innså at transporten fra gruvene måtte effektiviseres; da trengtes både et kraftverk og en egen jernbanelinje.
Som sagt, så gjort: Det ble søkt om konsesjon for togdrift i 1897, og i 1908 sto Norges nykronede konge, kong Haakon på perrongen på Svorkmo stasjon sammen med Orkdals ubestridte regent, generalkonsul Christian Thams, og erklærte Norges eneste selvfinansierte togbane, Thamshavnbanen, for åpnet. Kongen ble hilst med tre ganger tre hurra fra de fire–fem tusen fremmøtte orkdalingene, ifølge Trondhjems Adresseavis. Etter å ha hilst på en del av «Orkedalens bønder» steg Norges konge deretter inn i det som senere er blitt kalt Kongevognen, satte seg ned på et sete i rødt bøffelskinn og ble fraktet til Bårdshaug, der de høye herrer inntok champagne og en bedre middag.
Kongevognen kan fortsatt beskues i museet eller leies for 8000 kroner. Da får du anledning til å kjøpe et glass champagne om bord. Vognen har 19 sitteplasser og er verdens eneste salongmotorvogn.
Spektakulær togtur
Men fortvil ikke: Om du ikke får sitte på seter av rød bøffelhud, har du fortsatt muligheten til å sitte i vogner fra 1908 til en rimelig pris, på den i dag, 22,5 km lange togruta mellom Løkken og Bårdshaug. John Arnt Holmen kan love flotte opplevelser:
– Variasjonene i landskapet er enestående med tettbygde strøk, jordbruksstrøk og ikke minst den spektakulære strekningen der banen snor seg langs lakseelva Orkla. Tenk å sitte på toget langs Orkla en finværsdag, mens sola speiler seg i elva og en fisker trekker opp en laks idet toget passerer! Det skjer ikke så rent sjelden, sier Holmen.
Det er også flotte utsiktspunkter underveis med utsikt nedover hele Orkdal og ut mot sjøen.
Planlegg din reise med Thamshavnbanen her.
Spennende krigshistorie
På vei til eller fra Bårdshaug og Løkken stanser toget på stasjonene Fannrem og Svorkmo. I tillegg stopper den på nedtur fra Løkken på Klinghåmmår’n, der det står en bauta til minne om sabotørene under krigen og Odd Nilssen, som ofret livet i en av aksjonene, da en sprengladning gikk av for tidlig.
Allerede fra 1925, da Tyskland igjen fikk lov til å ruste opp etter første verdenskrig, hadde Løkken Verk vært en viktig bidragsyter til tysk krigsindustri. Da Norge var blitt okkupert av Tyskland, ble derfor gruvene og Thamshavnbanen viktige mål for de allierte og motstandsbevegelsen, i begynnelsen av krigen faktisk aller viktigst i Norge, prioritert foran tungtvannsfabrikken på Rjukan.
Den norske regjeringen, som lenge nølte med å godkjenne sabotør-virksomhet, ga derfor, våren 1942, klarsignal til den første regjerings-godkjente sabotasjeaksjonen mot et industrimål i Norge. Og natt til 4. mai 1942 smalt det på Bårdshaug, da omformerstasjonen ble sprengt i lufta. Aksjonen ble ledet av Peter Deinboll junior fra kompani Linge, som var blitt foret med opplysninger av sin far, Peter Deinboll senior, ingeniør på Orkla. Deinboll junior, som forsvant under en flytur over Nordsjøen i 1944, og Torfinn Bjørnaas, også fra kompani Linge og som etter krigen arbeidet i Orkla, er de mest kjente Orkdal-sabotørene under krigen.
Hele historien får du fortalt av konduktøren under oppholdet på Klinghåmmår’n.
– Unn deg en tur til Løkken, sier Holmen, – det blir garantert en stor opplevelse for hele familien!
Opplev utstillingene og «Arbeidets og Slitets katedral»
I utstillingslokalene på Løkken er det faste utstillinger om bergverksdriften og Thamshavnbanen, der det inngår en utstilling om Orkla-konsernets grunnlegger Christian Thams. I lokalene står vanligvis også Kongevognen og lokomotivene 2 og 8 utstilt. Skal du ta banen fra Løkken, er det avgang rett utenfor utstillingslokalene.
Ta deg også en tur inn i Gammelgruva, som i ærbødighet for de gamle bergmennenes harde hverdag fra midten av 1600-tallet og de neste århundrene, er blitt kalt «Arbeidets og Slitets katedral».
– Her kjempet bergmannen daglig med den harde malmen for å holde liv i seg og familien, forteller Holmen.
– Malmen ble tatt ut ved å fyre opp store bål mot bergveggen, slik at berget sprakk. Etter at bålet sloknet og røyken var luftet ut, gikk de løs på berget med hakke i sprekkene. Deretter ble malmen båret opp og ut, mens ny ved ble båret inn og ned. Sakte, men sikkert ble gruva utvidet.
– Enkelte omvisninger i Gammelgruva foregår med hodelykt i ei mørklagt gruve. Da får du oppleve gruva på en helt annen måte enn ellers. Lyktesafari i gruva kombineres ofte med å fyre opp bål i Steinparken.
Det største rommet i Gammelgruva er Fagerlisalen, som har en sjelden fin akustikk og er en unik konsertsal, der en rekke kjente artister fra inn- og utland har holdt konserter. Salen har også vært arena for teateroppsetninger.
– Unn deg en tur til Løkken, avslutter Holmen, – det blir garantert en stor opplevelse for hele familien!